Installasjonsgulv har hatt en treg start i Norge og Norden forøvrig.

I begynnelsen var det datahaller som "krevde" hevede gulv, datagulv, for å fungere. Materialer med sponkjerne for å være lett å håndtere. Når en del kontor ble bygget med datagulv var det forsatt datahallsprodukter, gulvplater med sponkjerne som ble benyttet. Det materialet ga gulvet dårlig rykte med lydproblem samt å materialet var meget følsomt for endringer av temperatur og luftfuktighet.

I løpet av 90-talet kom nye materialer. Kalsiumsulfat ble standard som kjernematerial og forutsetningene ble endret. Desverre gikk det ikke like raskt å vaske bort det dårlige ryktet. Et nytt navn, "Installasjonsgulv" hjalp dog til i den prosessen.

Utenlandske selskaper som etablerte seg og lette etter kontorareal i Norden "krevde" installasjonsgulv og det tvang frem en raskere aksept blant entreprenører og byggherrer. Nyutviklet teknikk med "klimagulv", se GBT Concept, der hulrommet mellom betongdekket og installasjonsgulv benyttes som kanal for klimatisert luft og teknisk føringssone bidrog også.

Perfekte bruksområder for installasjons- og klimagulv er kontorer, butikker og offentlige miljøer som musèer og bibliotek, banker, skoler og andre utdanningsinstitusjoner eller callcentre. Miljøer der kravet til fleksibilitet, innemiljø, informasjon og datakommunikasjon er høyt. 

Et nytt lokomotiv for den seneste byggetrenden er det Nordamerikanske byggmarkedet med krav til energibesparing og bærekraftig bygging (sustainable building technology). Byggeteknik der ventilerende installasjonsgulv(UFAD) bidrar som en av de viktigeste nøklene til LEED, BREEAM og Green Building sertifikat.

Her finnes det uendelige muligheter for de byggherreme som vil ligge i forkant med sina Rehab eller utviklingsprosjekt og samtidig spare pengar.

For å raskt komme til tekniske dokumenter og brosjyrer for nedlasting, trykk:

Sprengskisse av et komplett installasjonsgulv med understell (støtteben og  bjelker).